Også i år skal vår kjære malermester på fuglejakt, men han kommer til å bruke vanlig hagl, da han synes det er vrient å få hele kaniner inn i løpet på geværet. Dessuten er det jo dyreplageri!

Lund gjør klar for nok en jakttur for å hente hjem en tiur eller to! Det er storfugljakt og han pakker sekken for noen dager borte fra sine kjære, Butinoxen, Jotun Lady Fløyelsmatt – og kona!

I en eller annen sammenheng kom han borti en uttalelse her forleden, da det var snakk om å skyte spurv med kaniner.

– Makan!, sier han forferda.
– Itte skal je skyte spurv – da hadde je jo ødelagt fuglebrettet, da! Og itte kjæm je tæll å bruke kaniner som ammunisjon, hæll!

Han testet ut dette med kaninen selv, og han kom veldig raskt fram til at det var en heller tåpelig idé.

– Det  blir jo så gørmye søl og griseri, og hælt umulig å få tæll! Er døkk klar over å trangt det er inne i et slik geværløp, hæll – og å diger en kanin er, liksom?

Han reflekterer videre over dette med å bruke dyr for å skyte fugl.

– Er itte det dyreplageri, hæll?, spør han kona som har kommet for å sjekke at han har fått med seg alt nødvendig i sekken til jaktturen.

– Spør du meg, så er det vel kanskje også fugleplageri å bruke hagl for å treffe de nydelige skogsfuglene, sier hun.

Han ser morskt på kona.
– Nei, dætta har du nukk itte greie på, mor – mener du at je skulle møtt de andre på jaktlaget med håv og sprættert, hæll? Makan!

Han begir seg av gårde med gevær og sekk mens han humrer fornøyd:
– Du får kose deg med undulaten mens je er borte, og så har vi jo en gørspennende film i hylla, Kaninene på Navarone – den er jo en klassiker.