Det er november og fredag. Utenfor kjøpesenteret i Kirkebygda står noen av malermester Lunds sambygdinger samlet. De ser alle skikkelig fortvilet og oppgitte ut. De vrenger febrilsk lommene sine – men finner raskt ut at der er det tomt – helt tomt.

Tekst: Harry  Illustrasjon: Vie

Malermester Lund blir stående og titte på folka, og han ser nå at han har forstått dette begrepet Black Friday helt riktig.

– Je må si at der har handelsstanden virkelig fønni på nå glupt, gitt!

Lund har nylig gjennomført et engelskkurs for og-så-videre-kommende håndverkere, og har slikt sett ingen problemer med å oversette begrepet.

– Med «Blakk Fredag» er jo hensikten at følk skal handle seg blakke, itte sant? Og det trur je dem vil lykkes med – det er døkk fæm orntli goe eksempler på!

Han kikker i lommeboka si og finner ut at han er litt heldigere stilt enn de som nå står fortvilet bortenfor han. Her er sedler og mynter nok!

– Og kredittkorta mine er itte maxa, hæll!, tenker han. Han går bort til gjengen og sier:
– Je ser døkk er ute å feirer Blakk Fredag!.

Og i det han stolt viser fram spannet med rød maling, sier han:
– Je går itte på slikt tull, je. Det er ittnå moro å væra blakk – så derfør sparer je penger på to måter; je handler nesten itte, for je har alt je treng, og je jobber så mye je kan  – og da får je itte brukt penger! Nå skal je skal male utsia tå butikken je, mens følka står i kø for å bruke opp penga sine inni butikken. Da je kjæm hæmatt i kvæll har je mer på konto enn da gikk hemifrå i dag – så slikt sett er Blakk Fredag en gørarti vinn-vinn situasjon – for meg da iværtfall!

Litt småirritert over at malermesteren har strødd salt i såret blir ikke folka blidere når Lund, i det han rusler bortover til butikkfasaden som skal males, sier:
– Nei, je skal itte stå å opphølle døkk je. Døkk får trøste døkk med at det bære er en tre-fire ukers tid tæll desemberlønna kjæm!

– Døkk får ha God Jul, da –  viss je itte ser døkk før den tid!