Etter en rådyr desember har Lund har fått med seg at det er mange som må snu på kona nå i januar. Og den godeste malermesteren vil jo også prøve, selv om han ikke helt skjønner poenget …

Tekst: Harry Illustrasjon: Vie

Lund har nettopp kommet tilbake fra kjøpesenteret hvor han har tatt en kopp nyttårskaffe og en god prat med venner og naboer. Over kafébordet satt praten løst, og et av temaene som gikk igjen, var det faktum at det nok var forholdsvis tomt i de Enebakske lommebøker etter en kostbar julemåned.

Den joviale malermesteren la litt av skylda på at det var så mye støy inne på senteret, men han hadde da slett ikke dårlig hørsel. Men hva var det egentlig kompisene hadde sagt? At nå måtte nok de fleste i bygda snu litt på kona i tida framover? Forundret blir han stående å fundere:
– Er det je som er gørdum, eller er det nåe som har gått meg hus forbi, hæll? Og han fortsetter:
– Åkken i all væla er det som har kømmi fram tæll at det vil hjælpe på økonomien å snu litt på kjærringa nå i starten av nyåret? Gørmerkelig!

Men, samtidig tenker han at både Hans, Oddvar og Kristian er jo seriøse og kunnskapsrike gutter, ”som itte driv med nå tull, liksom!” Han må teste det ut, og går rett inn til kona som står ved kjøkkenbenken.

Med et sjarmerende smil går han bort til fru Lund og sier med fløyelsmyk stemme:
– Lægg vækk potetpåsan og bli meg meg inn på sofa’n nå, du mor!

Overrumplet over mannens underlige fremstøt, sier hun frustrert:
– Skal vi ikke ha middag, da? Skal vi legge oss på sofaen – nå?

Malermesteren er i siget, ingenting skal stoppe han nå, han bare må finne ut av mysteriet.
– Nei, bære du skal lægga deg på sofa’n!

Kona forstår ingenting av seansen:
– Enn du da. Hva skal du, da?

– Du skal nemlig snus, mor – og je skal snu deg!

Kona ser måpende på mannen:
– Hvorfor i himmelens navn skal du snu meg – kan du være så vennlig å forklare meg det, min godeste malermester Lund!

Han får raskt lagt fruen ned på sofaen, og han starter med å snu henne rundt – flere ganger – i raskt tempo! Han ruller henne rundt, mens hun i en blanding av sjokk, frykt og åndenød, skriker ut:
– Skal du ta livet av meg, eller?

Lund stanser opp med konerullingen og sier, også han litt svett av strabasene:
– Neida, mor – dætta er bære en litt anna måte å få ænda tæll å møtes etter at vi brukte litt for mye pænger tæll jul. Akkurat nå så driv nukk n’Hans å snur på kjærringa si, han å!

Han forteller deretter kona historien om hva han og gutta hadde snakket om på kaféen. Helt utslitt, fortumlet og svimmel etter all snuingen reiser fru Lund seg, og vakler bort til kjøkkenbordet. Hun tar opp mobilen og malermesteren kan høre henne si:
– Er det ørespesialist Wilhelmsen? Ja goddag, dette er fru Lund fra Enebakk. Jeg må ha en akutt-time til min mann, malermesteren – i dag – nå umiddelbart……koste hva det koste vil! Takk, ja vel, det vil koste litt, ja. Fem tusen, ja – det er helt supert! Tusen hjertelig takk, godeste Wilhelmsen, han kommer om ti minutter – og han har også med seg et par kompiser…..!