Vår malermester er mektig imponert over forfatteren av vår nasjonalsang. Men han rødmer lett når han innrømmer at han synes Bjørnson er litt smågrov i teksten.

– Vi syng jo «som den stiger fram» – og den er jo nesten litt på kanten, hæll? Bjørnestjerne skrev nukk tå egen erfaring, han – og det han skriv gjeld jo øss alle, liksom!

Lund påpeker at det nok gikk livlig for seg på Aulestad , da dikteren våryr løp etter Karoline rundt på tunet.

– Men åffør har det vørti en tradisjon å ha på seg slike gørvarme klesdrakter i en slik romantisk setting – klea skal vi jo ta tå øss, hæll? Og flagg, liksom. Det er jo gørarti å sjå alle som har pynta seg med bunad og dress på en slik stor dag, da alle og en vær skal feire sin ælskede og kjærligheten!

Han legger til at det jo selvsagt er barnas store dag.
– Ja, dæm er jo på en måte ræsultatet tå nasjonaldagen, dæm!

Han mener det neppe er noen tilfeldighet at det blir født så mange barn i  februar. Han påpeker andre ting ved teksten som «elsker, elsker og tenker på vår far og mor».

– Det er full itte akkurat førældra våre vi tenkjer på når dætta pågår! Da hadde’n nukk mer klaff med «furet og værbitt», liksom!

Lund ler høyt av sin eminente analyse av dikterens presise ordbruk. Litt småbeklemt forteller malermesteren at han og kona hvert år ser fram til denne dagen.

– Da vi kjæm uti april, kan vi næsten itte vente. Dætta er årets desiderte høydepunkt for øss!

Han lsynes det er litt merkelig at denne dagen er blitt vår nasjonaldag – på grunn disse aktivitetene.
– Gørrart at det itte vart natt tæll 17. mai, liksom – nasjonalnatten!

Gratulerer med dagen!