Malermester Lund har sørget for at ribba er kommet i hus. Og han gjør det jo på sin noe spesielle måte. – Det heter full itte ribbevegg for ingenting, hæll?, sier han og kan fortelle at han gikk til innkjøp av en ribbevegg av «gymnastikksal-typen». 

Kona var imidlertid langt mer skeptisk da hun så hvor mannen hadde plassert nyanskaffelsen! Fru Lund var like ved å klikke i vater da hun kom inn og så gemalen hadde plassert «rakkelverket» i spisestua!

– Jamen, det var jo itte plass i gangen, sier Lund, som kommer inn drassende inn med tre sprelske og hylende smågriser.
– Åssen skal je få hængt opp dæssa a’mor – dæm er jo gørvanskelige å få orntli’ tak på?

Kona blir enda mer bestyrtet og skriker til mannen.
– Skal du henge opp levende griser på  veggen?

Lund spør om ikke kona har bestilt ribbe til juleaften.
– Du må da vel fatte og forstå at grisene må slaktes for at vi skal få ribbe!, sier hun fortvilet og rød av sinne.

Kona er helt fra seg av synet av levende griseunger og en kjempestor ribbevegg i stua et par dager før jul.

– Ut, både du, grisene og ribbeveggen! Og det med en gang!

Noe slukøret foreslår en litt flau malermester at han kanskje skal høre om naboen er interessert i å kjøpe den – billig.

– Ut!, skriker kona.

Da kommer det fra Lund: – Je hadde jo tænkt å selge den på første juledag, for vi træng jo egentlig  itte å ha ribbevegg i stua før om et år att!

– Ut, hører du – ut!

Han småløper sammen med grisene ut, mens han roper:
– Je lægg’n ut på finn.no – følk kjøper jo alt der! Kom da kyra, så skal vi dra tæll slakter’n vi – han er gørsnill han!