Enebakks store malermester følger med i tiden! Og som de fleste andre har han funnet ut at det er en fordel å kunne gjøre flere ting samtidig! Han har derfor gått til anskaffelse av noe som vil gjøre dagene litt enklere…

Tekst: Harry. Illustrasjon: Vie

Han har vært en tur på senteret, og kommer nå stolt hjem med nyanskaffelsen.
– Sjå her ‘a mor  er ‘a itte fin, hæll?

Han peker på et futteral, eller en veske, som han ved hjelp av borrelås har festet foran på arbeidsjakka.
– Kan du gjette å dætta er, mor?

Han tar fram mobiilen og putter den oppi nyervervelsen.
– Skjønner du, hæll?

Fru Lund ser på mannen og forstår ikke helt hvor han vil, og hva som er greia.
– Ja, jeg ser jo at du har fått deg en veske som du har mobilen din oppi, men så veldig stor da gitt?

Malermesteren avbryter kona tvert, og utbasunerer:
– Du er på villspor, mor – dætta er ei multitaske – følger du itte med, hæll?

Stolt tar han mobilen inn og ut av taska, samtidig som han begynner å tralle.
– Skal vi skilles Johanne, skilles Johanne…

Han går bort til kjøkkenbenken og finner fram kneippbrødet og med brødkniven skjærer han flere skiver – mens han fortsetter å synge.
– Mil etter mil etter mil…

Kona holder seg for ørene av mannens heller sjeldne tolkninger av kjente låter, og utbryter:
– Multitaske? Har det klikka for deg, eller? Hva er det du driver med?!

Litt lei seg ser Lund på henne, og forklarer at nå kan han jo ha mobilen i nærheten  til enhver tid, mens han samtidig kan gjøre andre ting – og på den måten spare tid.
– Je kan mala en diger vegg je nå, samtidig som jeg prater i tælefon! Åsså slæpp je dænna hærsens tælefonledningen, liksom, legger han til.

Kona måper.
– Telefonledning? Du går da vel ikke rundt med fast-telefonen, du?

Malermester Lund smiler, ser på kona.
– Nei, det skulle jammen tatt seg ut!

Telefonen i taska ringer, og Lund finner umiddelbart fram avisa og blar ivrig, mens han svarer:
– Hallo, dette er sjølveste malermester Lund. Kan du høre meg?

Ingenting skjer. Han stiller samme spørsmål om igjen flere ganger, mens det fortsetter å ringe. Kona påpeker at han kanskje må sette mobilen på høyttaler.

Litt irritert sier han:
– Det skulle full itte væra nødvendig det når je har fått meg multitaske. Da må je jo legga fra meg avisen, da – makan! Det skulle itte forundre meg om je kanskje må trykke på knappa på tælefon, hvis je skal ringe tæll nåen, hæll? Nei, her blir det nukk sporenstreks ei reklamasjonsklage!