Den gode malermesteren fra Enebakk er klar i talen. Han synes det er håpløst at kvinner ikke skal bestemme, men at avgjørelsen skal overlates til et merkelig vesen fra havet!

Tekst: Harry  Illustrasjon: Vie

Skikkelig irritert sier Lund at han ikke forstår hvorfor det i denne saken ikke skal være kvinnen selv som skal bestemme, når som han sier:
– Kvinnfølk bestæmmer jo alt som finnes ællers, liksom – og da tenker je itte bære på slik det er heme hos øss!

Han viser til at det i regjeringen og styring av landet jo «snart bære er kjærringer i topposisjoner!» Ivrig ramser han opp Erna, Siv, Trine og stortingspresidentinna, og legger til:
– Nå er det snart bære på Det kongelige Slott at det er en gubbe som har makta, liksom!

Litt tankefull må han imidlertid raskt legge til:
– Det var nukk ittnå godt eksæmpel, før det er det nukk ‘a Sonja som har det siste ordet dær å!

Malermester Lund gjør oss oppmerksom på at det er over hundre år siden kvinner i Norge fikk bestemmerett.

– I 1913 vart det vedtatt at kvinner skulle få bestæmme absolutt alt her i landet, og sia har det itte vøri aktuelt å gjøra nåe med det, liksom?

Lund har også store problemer med å forstå sammenhengen mellom abort og sel. Som han sier:
– Hadde det vøri sel og abbor, så hadde det da vøri litt mening i det, men….!

Han filosoferer litt over temaet, og kommer fram til at det muligens kunne ha vært interessant å se hvordan det hadde blitt seende ut her i landet med laks, torsk og sei i de styrende organer.

– Da hadde det full vørti slik at «den glade laks Per Sandberg hadde vørti sittandes med torskeskjegget sitt i postkassa og skamma sei etter dænna famøse tur’n til Iran!» Han legger til at også her er det et godt eksempel på at kvinnene alltid bestemmer:
– Det var jo ho unge dama hass som sa tæll’n. Nå skal du tæll persien, itte sant!.

Han ler høyt over sitt eget ressonnement.

Malermesteren ser nå at kona kommer inn i stua og blir stående å lytte til hans finurlige tanker.
– Trur du itte det ‘a mor, at det ville ha vørti aldeles fåfængt hvis hvalross, kobbe, klappmyss og sjøløve skulle ha hatt det siste ordet i abortsaken, hæll?

Kona ser med uro på mannen.
– Si meg, hva er det som går av deg? Du har da vel aldri vært opptatt av abortsaken du? Og sjøløve, liksom? Nei, se og kom deg på jobb, det er jo langt på dag!

– Javel sjef!, sier malermesteren i det han rusler ut og småmumler.
– Nukk et bevis på åkken som har makta, liksom…!