Vår kjære malermester fra Enebakk har fårikål som sin livrett. I disse dager er det jo tid for å nyte denne nasjonalretten, men Lund mener at det må gå an å gå nye veier også her!

Nå har han tenkt å teste ut en lysende idé han har gått rundt og ruget på, og han kommer hjem til kona med et lam som han har hentet hos Kåre, en av sauebøndene han kjenner. Han har også vært innom nærbutikken og hamstret ganske store mengder med kål!

Kona blir stående som et spørsmålstegn når han kommer inn på kjøkkenet med et brekende lam og en sekk med kålhoder. 
– Hva i all verden er det som skjer? Har du kjøpt et lam?

Lund smiler og sier han har lånt et lite lam av en bekjent, bare for å teste det. 
– Egentlig har je nukk tatt dyret på leasing!

Kona rister på hodet, og forstår ingenting. 
– Leasing? Skal du levere lammet tilbake, da eller? 

Lund nikker og sier at han vil teste ut en aldeles glitrende idé, om å gjøre tilberedningen av fårikål «litt mer helautomatisk, liksom!» Idéen går ut på å fôre lammet med hodekål fram til slaktetidspunktet. 

– Samtidig har je tænkt å gi dyret litt pæpper, sjøl om det itte har gjort nåe gæli – men det må tæl! 

Deretter skal han levere tilbake lammet. 

– Men da lammet blir slakta, så kjøper je kjøttet tebakers att ta’n Kåre – og så behøver itte du og alle dine medsøstre å stå på kjøkkenet i timesvis å skjæra kål og lammekjøtt, mor! 

Ivrig forteller han at kjøttet nå vil komme ferdig med den kjente og kjære fårikålsmaken!

– Ja, men kjære deg – det er da ikke noen stor jobb å putte litt kål og sort pepper oppi gryta sammen med lammekjøttet – det er jo kjempeenkelt!

Lund parerer raskt. 
– Du skal kværrulere om alt, du mor. Skjønner du itte at dætta gjør je ene og alene for deg, min lille due! 

Litt fornærmet påpeker han at han jo synes kona kunne gitt litt ros for sine kreative påfunn. 
– Men, nei – det er alltid nåe gæernt…