Lund er skikkelig lei av å flytte stueklokka fram og tilbake to ganger i året! Og midt i disse virustider er vi faktisk der igjen! For natt til søndag 29. mars er det tid for å flytte fram klokka igjen.

Tekst: Harry. Illustrasjon: Vie

Sommertiden står for døren, og selv om dette normalt betyr lysere kvelder for oss alle, så er ikke malermester Lund spesielt glad for dette – nå om dagen. 

– Følk har da full helt andre ting å tenke på nå for tida enn å fløtte klokker, liksom – hæll?, sier han.

Han sier det ikke er noe problem med armbåndsuret, det flytter han ganske så enkelt over fra venstre til høyre arm. 
– Men heme i stua må je jo drive å bakse å træle med det gørdigre gølvklokke-beistet, sier Lund fortvilet, og forklarer at han må flytte klokka i flammebjerk frå 1800-talet, helt i fra sofakroken og bort til spisestua, slik det gjøres hver vår. 

– Og om 7 måneder må je fløtte klokka tællbakers att –  forstå det den som kan?

Malermesteren forteller at han hele sommeren går og gruer seg til høsten – for da skal jo klokka flyttes tilbake igjen. 
– Hadde a Ærna å’n Bent vøri litt gørsmarte om dagen, hadde dæm sagt at vi kunne vente tæll den 13. april med å fløtta klokka – eller kanskje droppe fløttinga hælt! 

Han påpeker at alt annet jo står på vent til denne datoen i de spesielle tider som råder.

Han mener også at det også fort kan medføre smittefare dersom flere sammen skal flytte på store, tunge gulvklokker over det ganske land. 

– Je, frexempel, må ha hjælp tå a’mor for å bæra, je – men hu må samtidig gå en meter eller halvanna unna meg, for itte å bli smitta, liksom! 

Lund sier at når regjering og storting kommer med så mange økonomiske hjelpepakker som de gjør, så burde de som har store, tunge gulvur få hjelp til flyttingen av erfarne flyttefolk – eller i det minste få bevilget bæreseler! 

– Men dætta kjæm nukk ‘a Ærna med nye forskrifter om den 13. april – så tæll da, så fløtt je bære klokka ut på kjøkkenet, så lenge, je! 

– Herlighet, kjære – du skal da vel ikke ha stueklokka på kjøkkenet, sier fru Lund oppgitt, på vei mot han. Lund ser på henne og roper: 
– Stopp dær, mor – itte nærmere nå! Du glømmer hele tida dænna énmeter’n, du mor….!