Den trivelige malermesteren fra Enebakk blir litt oppgitt over pålegg som han stadig vekk mottar fra staten.
– Er det itte det ene er det ofte itte det andre, hæll, sier Lund oppgitt, når han får nye regler å forholde seg til, som han sier «tredd nedåver hue».

Tekst: Harry  Illustrasjon: Vie

Malermester Lund sier at han selvsagt følger alle pålegg som kommer og at han sånn sett er en svært pliktoppfyllende leder av sitt etter hvert viden kjente malerfirma. Men som den logiske og fornuftige bedriftsleder han er, går han ikke av veien med å komme med sine egne meninger om ditten og datten.

– Je syns i utgangspunktet at alle skal hølle på med det dæm kan, je, sier han.
– Je er jo malermester – og da driv je å maler. Det er itte vanskligere!

Og slik mener han det bør være også for vår kjære Staten.
– Staten kunne ha brukt tida si på det dæm kan – å itte drive å sende ut pålegg!

Dæm skal frexempel drive med statsobligasjoner, statsvitenskap, statskupp, statsvitere og slikt og ta seg godt av a Erna, liksom!

Kona til Lund kan ikke unngå å lytte til gemalens logiske og rasjonelle tanker.
– Ja, du driver jo bare med det du kan du – å male , ikke sant? Rent bortsett fra at du er en ihuga veteranbilfan, og bruker all tida du har på gamle vrak på låven – når du ikke går på jakt eller drar på fisketurer og kommer hjem uten fisk! Jeg ser deg jo nesten aldri i hverfall. Rart at du har tid til å gå på jobb!

– Ja, men hærlighet, mor – dætta er jo hobbyer, å itte levebrødet mitt! Levebrødet mitt er grovbrødskiven mine som je tar i lønsjen på arbe, og dær førventer je at pålegget kjæm frå Gilde, Tine og Stabburet – og itte frå Staten!

Han rusler inn i stua og henter brudebildet deres…
– Og dersom du savner meg så gørmye, så kan du jo titte på dætta!