Lund oyne

Malermester Lund er en årvåken mester! Det er få eller ingenting som unnslipper Lunds jaktfalkeblikk. Som han sier selv:
– Je trur je har fått en nådegave og en nådeoppgave – nemlig å holde utkikk – og følge ekstra godt med – og det gjør je!

Tekst: Harry   Illustrasjon: Vie

Malermesteren fra Enebakk er på ingen måte mistenksom eller skeptisk av natur – og han tror bare det beste om alle. Allikevel er det slik at Lund uansett hvor han er, har øynene med seg, han får med seg det meste – for ikke å si alt!

På jobben er han den syvende far i huset, og kan ikke la være «å bry seg». Når Peder stolt kommer og serverer morgenkaffen til «the old boss», kommer det kjapt
– Er du blitt gjerrig på kaffen nå da , Peder – du skulle tatt ei halv skje til – var litt tynn.

Og når Christine er på vei til ut i bilen og befaring på et stort utvendig malerprosjekt på Jessheim, og hun blir stående noen sekunder foran bilen, så har malermesteren nok en gang øynene med seg.
– Ærlig talt, frøken prosjektleder, dette går da rett og slett ikke an – vi leter vel ikke etter Pokemon når vi er på vei til befaring, gjør vi vel?
Som Lund så klokt sier det:
– Det var lettere å vokse opp da je var ung – itte hadde vi mobil – å itte visste vi åkken han Pokemon var.

Da Lund er ute i felten på befaring og oppstartsmøter har nådegaven hans gjort at han følger med på de mest uventede ting. Som sist torsdag, under statusmøte for et skoleprosjekt, reiste han seg uten forvarsel og sa med brysk stemme til representanten for kommunen:
– Du burde itte ha rutete grønt slips til stripete orange skjorte – elementært – og itte minst uestetisk!

Malermester Lund kan ikke noe for at han bare følger med på ting rundt seg.
– Det er helt naturlig for meg, det, sier han idet han på vei hjem fra jobb får øye på en schwær diger hortensia som står på et vaklevorent hagebord i en av nabolagets hager. Han skritter kjapt over stakitten og henter med seg blomsten mens han rister på hodet og mumler:
– Det bordet skulle ha hatt behandling av en skikkelig profesjonell håndverker!

Når Lund står på trappa klar for å gå inn, tenker han at det skal bli artig å se ansiktet til kona nå, for som han sier:
– Hu elsker retten og sletten store blå hortensiaer!