På tirsdag 31. oktober er det duket for utskjærte gresskar, skrekk og gru, skremsel og godteri. Det er Halloween! Malermester Lund funderer litt på historien bak Halloween: – Kelterne, som bodde på de britiske øyer og i Frankrike for over 2000 år sia, feira at dæm gikk over tæll et nytt år – den 1. november – makan!

Tekst: Harry  Illustrasjon: Vie

– Det er da ittnå nytt år da, har dæm kanskje hatt en kalender som har vøri gæli – trykkfeil kanskje? Men det er jo lætt å gjøra feil. Han Harry har laga offentlig høytidsdag på torsdag 5. oktober på kalendern vår i år – en hælt gørvanlig torsdag, liksom – så det har nukk vøri nå gæli borti Keltia, å!

Den trivelige malermesteren forteller videre at han har en viss forståelse for at man feirer et nytt år.
– Det gjør je å – da med god vin og tæll – å me litt sjampis!

Men Lund har ikke helt forstått hvorfor kelterne mente at grensen mellom de levende og døde er kvelden før det nye året, og at det gamle året døde denne siste dagen i oktober.
– Mærkelige greier – je har da opplevd mange «siste-kvællen-i-året» je, sjøl om je itte husker så godt detaljene – og kanskje har stått opp litt sent utpå æftan dagen etter – men overlevd!

Kelterne ville hedre de døde og skape fred denne dagen, og derfor tente bøndene store bål, for å skremme bort onde ånder. For ikke å bli gjenkjent av spøkelsene, kledde de seg ut i masker. I dag er Halloween blitt en moderne fest – rene karnevalsstemningen denne dagen, da barn kler seg ut i skremmende kostymer og ringer på hos naboer mens de roper «Knask eller knep» – hvor formålet er å få så mye godteri som mulig.

– Nei, dætta gjør je på min måte, je, sier malermesteren.
– Je kjøper inn så fryktelig mye god vin tæll dænna dagen at det blir rætten å slætten itte råd tæll verken godteri, knask hæll knep!

Han forteller at når det banker på døra hjemme i Enebakk, går han ut og ber de utkledte barna om å be foreldrene deres om å ta seg en tur på et lite vinparty hos Lund!
– Je tænner itte bål, men fyrer opp peisen – åsså koser vi oss ilag utover tæll de sene nattetimer, liksom! Gørkoselig.

Når vi spør hva han tenker om barna, som går tomhendt hjem, sier malermesteren
– Dæm går full hæmmatt å lægg seg, tenkjer je – dæm skal jo på skola om mårran, liksom….!