lund-mesterskap

Det begynner å bli en god del år siden malermesteren fra Enebakk mottok sitt mesterbrev. Dette skjedde under en høytidelig overrekkelse i hovedstaden. Beviset på denne utmerkelsen har siden den gang hatt hedersplassen på veggen hjemme i stua hos Lund.

Tekst: Harry  Illustrasjon: Vie

I den siste tiden har malermesteren imidlertid kjent på følelsen av, og redselen for at dette mesterbrevet muligens burde ha vært bedre sikret, mot tyveri, brann og annen styggedom. Som han så riktig sier:
– Je synes at det er litt nånsschjalangt å la en slik affeksjonsverdi henge å slenge på veggen, liksom!

Malermester Lund forteller at han fant løsningen under en sammenkomst i klubbhuset i Enebakk forleden, da barnebarnet hadde fest med foreldre og besteforeldre i fotballklubben. Der, i klubbhuset, hadde de et kjempestort premieskap, fylt med pokaler og medaljer – og det var denne kvelden malermester Lund visste hva han skulle gjøre hjemme i stua. Han ville lage sitt eget mesterskap!

Et slikt mesterskap skal være stort, med dører og vegger i glass, slik at han selv, kona og alle som kommer innom skal kunne beskue dette verdifulle og umistelige smykket, som mesterbrevet engang er for malermesteren. Han vil selv snekre selve skapet, og han skal deretter armere det med betong, slik at det ikke på noen måte skal kunne åpnes av uvedkommende.

– Og je bruker sjølsagt itte vanlig glass – nei det blir 8 mm skuddsikkert glass og en kostbar kodelås og utendørs sirenealarm – je er da itte dum!, sier han ivrig.

Under byggingen av mesterskapet fant Lund raskt ut at det rent plasseringsmessig kom i konflikt med flatskjermen. Og TV’n tapte! Så nå har malermester Lund montert 55-tommeren over sofaen og som han sier:
– Nå kan vi nyte mitt eget mesterskap hele tida. Og er det no’ gørarti på fjernsynet, kan vi jo bære snu øss!