Kabinett

Men i all verden – kabinettspørsmål? Et slikt spørsmål er jo definert som et pressmiddel som noen bruker for å få noe vedtatt, og hvor det trues med å forlate stillingen dersom man ikke får flertall og gehør det man vil oppnå.

Malermester’n kommer med ny gørartig bok jula 2016.

Mest kjent er jo kabinettspørsmål i regjeringssammenheng. En regjering kan stille kabinettspørsmål overfor Stortingets representanter og – onkler  for å få en sak igjennom. I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Både regjeringen til Kåre Willoch i 1986 og til Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av et kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte. Og nå senest i går kveld ble situasjonen for mindretallsregjeringen til Erna Solberg avklart. Hadde ikke de fire samarbeidspartiene blitt enige – langt på overtid – hadde Erna sannsynligvis måtte stilt kabinettspørsmål om statsbudsjettet i morgen under finansdebatten i Stortinget! Så det så!

Og det er klart, at står malermester Lund i dusjkabinettet og ikke finner såpa, så har han jo et problem. Men å stille et kabinettspørsmål på grunn av et lite såpestykke er vel å gå litt langt? Man setter da ikke ekteskapet, eller ektekabinettet, som det vel bør kalles, på prøve på grunn av et stykke Sterilan håndsåpe, uansett hvem som har regjeringsmakta i «hjemmetinget»? Her er det etter vår mening en overreaksjon ute og går! Man truer da ikke med skilsmisse for noe slikt! Noe annet hadde det vært, dersom frexempel håndkleet manglet, at rene underbukser ikke var lagt fram og så videre, men ei lita såpe? Nei, det blir litt tynt! «Åkken har tatt såpa?» blir nok mer et spørsmål om hvor i svarte hampen den hersens såpa har tatt vegen – mer enn et kabinettspørsmål, ja!

Men hvor kommer ordet kabinett inn i bildet? Et kabinett er i Store Norske Leksikon bl. a. omtalt som «Skap utviklet i Sør-Europa fra 1500-tallet». Den gang var skapene ganske små, med skuffer og små hyller. Senere fikk de understell. Fra 1600-tallet var kabinettskapene utpregede praktmøbler. Det kostbare trematerialet ble innlagt med f.eks. elfenben, perlemor, metaller eller forskjellige marmorsorter» og en annen betegnelse her er «senere som senter for det intime liv, som dermed ble flyttet fra soveværelset. Dette kabinett var forløper for 1700-tallets salong og 1800-tallets dagligstue». Salong eller dagligstue, liksom?  Nei i virkeligheten tenker vi nok heller på dusjkabinett, garderobeskap og prøverom når vi hører ordet kabinett.

Og etter våre undersøkelser er nok det mest vanlige kabinettspørsmålet det som blir stil i varemagasiner landet rundt, når den nye buksa eller genseren skal prøves, og man endelig har funnet prøverommene, eller prøvekabinettene:

Layout 1

lund-og-bokaMalermester’n med ny bok jula 2016!

– 51 tå mine gørartige historier – i farger – samla i ei lita bok, sier Lund stolt.
Boka kan du vinne ved å bli med på våre Facebook-konkurranser hver fredag frem til jul!