At vår kjære malermester fra Enebakk legger på røre, igjen og igjen, er en kjent sak. Hver eneste fredag kveld er det samling rundt vaffelpressa hjemme i Kirkebygda. En trivelig vane, synes Lund, som heller ikke går av veien for å mekke noen vaffelplater i lunsjen på jobben også!

– Det er faktisk nåe tå det artigste je gjør, å legga på røre – og så stå å fundere på nårti det byner å tyte ut ta vaffeljønnet, liksom.

Han bedyrer at han lager flere vafler enn han spiser, for som han sier:
– Når du har stått å stekt i timesvis, blir du ofte gørsliten, og da kan det væra at je har mer lyst på «en lille en!»

– Gammel Dansk til vafler?, spør kona, som påpeker at de andre koser seg med en kopp kaffe til.
– Nei, itte vaffel, mor – bære en knært!

Kona lurer på hvorfor han står og produserer slike mengder med «fredagssnop» uten å spise selv.
– Vi får gjøra det vi kan bæst, itte sant? Je legg på røre, å steker – å så kan du eta, før det kan du, mor!, sier han spøkefullt.

Kona lurer på om han mener at hun spiser for mye, og om han i det store og hele er misfornøyd med henne.
– Nei, itte ta den ‘a, mor. Je liker at det er litt å ta i je – så bære et du!

Øynene til fru Lund blir mørke og litt irritert spør hun:
– Så du synes jeg er for tykk? Jeg har faktisk gått ned 2 kilo siste uka, jeg – bare så du vet det!

Malermesteren repliserer at det nok kommer av at det er en uke siden sist han la på røre.
– Så nå kan du nukk regne med å gå opp att nåen kilo, mor!, sier han oppglødd.

Akkurat da kommer Christine innom på vaffelbesøk.
– Herlighet, jeg er altså så innmari lei alle dissa telefonselgerne som starter samtalen med «Goddag, er det Christine jeg er så heldig å snakke med? Jeg vil først gjøre oppmerksom på at denne samtalen blir «teipet», osv.
– Så før han fikk sagt hva det gjaldt, så la jeg faktisk på røret, jeg!
– Ja, da er vi to, roper far fra kjøkkenet.

Magnus har også kommet inn i stua og med et litt sørgmodig uttrykk i ansiktet.
– Hva er det for noe med deg da?, spør en bekymret mor.
– Han Anders nabo har lagt på røret, bare 42 år gammel!, sier Magnus.

Far hører bruddstykker av samtalen og repliserer høyt og ivrig fra vaffelstekinga…
– Flott! Han er jo bære ungdommen, han Anders. Han kan da legga på røre i mange år framover, han!