Lund har tatt turen til en av hovedstadens eldre bydeler for å kvalitetssjekke tingenes tilstand. Hans faglige stolthet gjør at han nå sjekker ut om navnet på bydelen stemmer med virkeligheten. 

Tekst: Harry Illustrasjon: Vie

– Je ser ganske fort at itte alt er på stæll her, liksom,  sier vår kjære malermester fra Enebakk, som har tatt med seg sitt nye Hultafors aluminiumsvater til byen. 

– Je vil påstå at det er itte gørmange vatere som er mer nøyaktig enn dætta!, legger han til.

Han har funnet ut at fortauet i Brugata like ved Vaterlandsparken overhodet ikke er i vater. 

– Her er det gørstore avvik, sier Lund, som irriterer seg over at de faktiske forhold ikke er i samsvar med navnet. 
– Ordet Vaterland kjæm jo frå water, som jo betyr flatt som ei vassflate, hæll – åffør er det så kuppert da, liksom?

Han peker ivrig og viser at det overalt er mange små opp- og nedoverbakker i området.

Etter å ha notert seg de store og små avvikene han har funnet via vateret, rusler Lund over Vaterlands bro, som ble bygget helt tilbake i 1654 den gang byen het Christiania. Han konkluderer med at både selve brua og vannspeilet under ser ut til å være i vater.

– Ja, å væl så det, liksom! Hær har dæm faktisk gjort jobben gørbra, dæssa byarkitekta, sier han.

På vei til bussen hjem, passerer han Grønlandsleiret, hvor han raskt registrerer at han nok blir nødt til å ta en tur å sjekke ved en senere anledning. 

– Itte ser je nåe leire her, og itte er det spæssielt grønt, hæll – makan!, sier han småirritert, og legger til:
– Ail bi bækk!